Språkdokumentet for programmet: slik bygger du det gjennom høsten

Når mørketiden kommer, flytter mange arbeidet innendørs, og det er akkurat det et språkdokument krever: rolige timer ved et bord, papir og en kopp kaffe. Jeg anbefaler deltakerne å bruke de neste månedene til å bygge ett dokument fra bunnen av, i stedet for å famle litt hver gang lysten melder seg.

Et språkdokument er ikke en tykk designhåndbok. Det er to til tre sider som sier hvordan et fiktivt program snakker: hvilken tone det har, hvilke ord det velger og hvilke uttrykk som går igjen fra episode til episode. Poenget er at en annen person skal kunne lese det og skrive en replikk som høres ut som programmet.

Høsten har også en praktisk fordel. Mange programmer skifter sesong nå, og det gir deg et naturlig utgangspunkt. Du kan velge et høstprogram i et format du selv liker, og skrive dokumentet som om første sending nærmer seg.

Begynn smått. Det er bedre å ferdigstille en side du faktisk bruker enn å planlegge ti sider du aldri åpner igjen.

• Velg ett fiktivt program og hold deg til det
• Sett av to korte økter i uken
• Skriv for en leser som ikke kjenner programmet

Start med tonen, fordi alt annet bygger på den. Skriv tre adjektiver som beskriver hvordan programmet låter, og prøv deretter å motbevise dem. Er programmet varmt, men aldri kumpelaktig? Er det saklig, men ikke stivt? Slike innskrenkninger er mer nyttige enn selve adjektivene.

Skriv så en kort scene på fem linjer der programlederen åpner sendingen. Les den høyt. Det du stopper opp på, er som regel steder der tonen ikke sitter. Stryk og skriv på nytt til du kan lese hele avsnittet uten å skjemmes.

En øvelse jeg ofte gir: skriv samme åpning i tre versjoner, én for tidlig morgen, én for kveld og én for en direktesending med dårlig tid. Du oppdager raskt hva som er programmets kjerne og hva som bare er tilpasning til situasjonen.

Lagre alle versjonene. De trenger du når du i uke fire skal avgjøre hva som er fast og hva som kan variere.

• Tre adjektiver, hver med en avgrensning
• Fem linjer åpning, lest høyt
• Tre versjoner for ulike situasjoner

Nå går du fra stemning til konkrete ord. Lag to lister. Den første inneholder ord programmet bruker gjerne, for eksempel enkle verb og bilder fra hverdagen. Den andre inneholder ord programmet unngår, som fyllord, fagsjargong eller store ord som ikke er dekning for.

Listen over ord du unngår, er ofte den mest avslørende. Mange oppdager at de har en vane med å si «veldig spennende» eller «absolutt», og at programmet blir bedre uten. Skriv ned hvorfor hvert ord er på listen, i én setning. Da blir dokumentet en begrunnet avtale, ikke en smaksdom.

Se også på hvordan programmet omtaler seg selv og seerne. Sier det «vi» eller «jeg»? Snakker det til «dere» eller til «deg»? Valget virker lite, men det avgjør hvor nær programmet kommer den som lytter.

Test listene på en kort tekst du allerede har skrevet. Strek under alle ord som bryter reglene, og skriv teksten om.

• Ord vi bruker gjerne
• Ord vi unngår, med én setning om hvorfor
• Valg mellom jeg, vi, du og dere

Et program føles som seg selv når noen ord kommer tilbake. Det kan være en fast åpningsfrase, en måte å bytte tema på eller en avslutning som alltid lander likt. Velg få, og la dem være korte nok til å si uten å tenke.

Vær nøktern med antallet. To eller tre faste uttrykk fungerer bedre enn ti, fordi gjentakelse bare virker når den er sjelden nok til å merkes. Skriv hvert uttrykk i dokumentet sammen med et eksempel på bruk og en beskrivelse av når det ikke skal brukes.

Husk at faste uttrykk må tåle å bli sagt høyt mange ganger. Øv på dem som programleder: si dem fem ganger på rad, og hør om de blir slitsomme. Hvis de gjør det, er de for pyntete, og du bør forenkle.

Sjekk til slutt at uttrykkene passer med titlene på programmet og segmentene. Et uttrykk som lyder helt annerledes enn programnavnet, skaper uro hos den som lytter.

• To eller tre faste uttrykk, ikke flere
• Hvert uttrykk med eksempel og motsatt eksempel
• Test ved å si dem høyt fem ganger

Nå samler du alt i ett dokument på to til tre sider. Rekkefølgen kan være tone, ordvalg, ordliste, faste uttrykk og til slutt tre korte eksempeltekster. Bruk korte avsnitt og skriv slik at du selv kunne forstått det etter tre måneders pause.

Be så noen om å skrive en kort replikk ved hjelp av dokumentet alene, uten å kjenne programmet. Hvis resultatet høres riktig ut, fungerer dokumentet. Hvis ikke, vet du nøyaktig hvilken del som er uklar, og kan skrive den om.

Dette er også tidspunktet for å stryke. Fjern alt du ikke ville tatt i bruk på en travel dag. Et godt språkdokument er kort nok til at det faktisk åpnes, og det er viktigere enn at det er fullstendig.

Når det er ferdig, legger du det der du jobber. Det skal være lett å finne neste gang du skriver en tittel eller et manus.

• Rekkefølge: tone, ord, uttrykk, eksempler
• La en annen prøve å skrive med det
• Stryk det du ikke ville brukt i en travel uke

Den vanligste feilen er å skrive et dokument som beskriver ønsker, ikke valg. «Programmet skal være engasjerende» sier ingenting en annen kan bruke. «Programmet bruker korte setninger og stiller ett spørsmål før hvert tema» sier noe handlingsbart.

Den neste er å gjøre dokumentet for stramt. Hvis alt er forbudt, blir programlederen stiv, og stemmen forsvinner. La det være rom for variasjon, og skriv ned hvor grensene går heller enn hver enkelt setning.

Til sist: ikke la dokumentet bli en øvelse du gjør én gang. Les det gjennom når sesongen skifter, og juster det etter hva du har lært. Språket i et program lever, og dokumentet må følge med i takt.

Mange deltakere ender med å bruke dokumentet som sjekkliste før hver tekst de skriver, og det er en god bruk.

• Skriv valg, ikke ønsker
• Ikke gjør reglene så stramme at stemmen forsvinner
• Les gjennom dokumentet når sesongen skifter