Seks vanlige feil når du skal posisjonere et debattformat

Den vanligste feilen jeg ser i innleveringene, er at deltakeren starter med navnet og lar løftet komme til slutt, eller aldri. Et debattprogram lover noe til seeren eller lytteren: at du skal forstå en sak bedre, at du skal høre to sider møtes uten støy, eller at du skal få prøvd egne meninger mot sterke argumenter. Hvis du ikke kan skrive løftet på én linje, er det for tidlig å tenke på navn.

I modulen ber vi deltakerne fullføre setningen: «Etter denne episoden vet du mer om …, fordi …». Det virker enkelt, men det tvinger fram et valg. Mange oppdager at de egentlig beskriver tre ulike programmer i ett, og må bestemme seg for hvilket de vil bygge på.

Et løfte som passer på alle programmer, passer på ingen. Ord som «aktuelt», «engasjerende» og «viktige samfunnsspørsmål» sier ingenting som skiller formatet fra andre. Bytt dem ut med noe som kan sjekkes: hvem som er i studio, hvor lenge hver sak får, og hva som skjer når to ikke er enige.

Skriv løftet først, la det ligge en dag, og les det høyt. Hvis det høres ut som en tekst fra et årsskifteskriv, er det ikke ferdig.

• Skriv løftet på én linje før du velger navn
• Bruk konkrete ord i stedet for «aktuelt» og «engasjerende»
• Hvis du har flere løfter, velg ett

Navn som «Ordskiftet», «Meningsmøtet» eller «Åpen debatt» fungerer som merkelapper, ikke som navn. De sier hva sjangeren er, men ingenting om hva akkurat dette programmet gjør. Når tre ulike programmer kunne hatt samme tittel, har navnet ikke gjort jobben sin.

En god test er byttetesten: Bytt navnet mot et annet debattnavn i beskrivelsen din. Hvis beskrivelsen fortsatt stemmer like godt, er navnet for generelt. Navnet bør hente noe fra løftet, fra formatet eller fra stedet der samtalen foregår.

Vi øver også på uttale. Et navn som er vanskelig å si flytende i en overgang, blir tungt for programlederen og lett å glemme for publikum. Si navnet høyt tre ganger i en setning, slik det vil bli brukt i åpningen, og lytt etter om det flyter.

Unngå også navn som bare er morsomme ved første øyekast. Et ordspill kan bære en episode, men sjelden en hel sesong, og det blir fort slitsomt å gjenta hver uke.

• Gjør byttetesten: stemmer beskrivelsen med et annet navn?
• Si navnet høyt i en hel åpningssetning
• Test ordspill over mange episoder, ikke bare én

Mange deltakere beskriver det samme formatet: en programleder, to til fire gjester, en aktuell sak og en kamp om taletid. Det er greit som utgangspunkt, men det er ikke en vinkling. Vinklingen er det som gjør at en tilhører velger akkurat dette programmet framfor et annet.

Spør deg selv hva som er annerledes. Er det rollen til moderatoren, som bare stiller spørsmål og aldri mener noe? Er det regelen om at hver gjest må oppsummere motpartens syn før de svarer? Er det saken, som alltid er liten og lokal, men krever store argumenter?

I øvingsoppgavene bruker vi programforslag fra deltakerne, og et mønster går igjen: de beste forslagene har én regel som er lett å forklare og lett å merke i lytting. De svakeste har fem små forskjeller som ingen husker.

Prøv å beskrive programmet for en venn på ti sekunder uten å si «debatt». Hvis du må, har du kanskje funnet vinklingen. Hvis ikke, må du lete videre i formatet.

• Finn én regel som skiller formatet fra andre
• Beskriv programmet uten å bruke ordet «debatt»
• Velg én forskjell framfor fem små

Når målgruppen er for bred, blir både løftet og navnet vagt. Voksne som følger debatt gjør det av ulike grunner: noen vil forstå en sak før en avstemning, noen vil høre hvordan fagfolk argumenterer, andre liker rett og slett en god ordveksling. Et program kan ikke gjøre alt for alle.

I modulen ber vi deltakerne beskrive én typisk lytter, med hverdag, tidspunkt og grunn til å sette på programmet. Det handler ikke om å lage en person med navn og alder, men om å finne ut hva programmet skal være i en bestemt situasjon, for eksempel på vei hjem fra jobb.

Når du vet hvem du snakker til, blir ordvalget enklere. Du ser hvilke fagord som må forklares, hvor lang en åpning kan være, og om tonen skal være lun eller streng. Dette slår inn i alt fra tittel til programleders første setning.

En smalere målgruppe betyr ikke færre lyttere. Det betyr tydeligere valg, og tydelige valg er lettere å huske enn forsiktige.

• Beskriv én lytter i én konkret situasjon
• La målgruppen styre ordvalg og tone
• Smal definisjon gir tydeligere valg

Selv når navnet og vinklingen er på plass, kan helheten falle fra hverandre. Navnet antyder et lunt samtaleformat, grafikken er hard og nyhetspreget, og programlederen åpner med en lang, formell innledning. Publikum får tre signaler og husker ingen av dem.

Skriv et lite språkark for formatet: tre ord som beskriver tonen, tre ord programmet aldri bruker, og to faste uttrykk som går igjen i åpning og avslutning. Det blir en felles referanse for den som skriver manus, den som lager grafikk og den som står foran kamera.

Dette er et eget tema i en annen modul hos oss, så her nøyer jeg meg med å si at posisjoneringen må tåle å bli sagt høyt, vist på skjerm og skrevet i en sakstekst uten å skifte karakter.

Les løftet, navnet og de to første setningene av en åpning etter hverandre. Hvis de høres ut som tre ulike programmer, må noe justeres, og som regel er det åpningen som er lettest å endre.

• Lag et språkark med tre ord som passer og tre som ikke gjør det
• Les løfte, navn og åpning i sammenheng
• Endre åpningen først, den er lettest å justere

Den siste feilen er å anta at beskrivelsen er klar fordi den er klar for deg. Du har tenkt på formatet lenge, og du fyller automatisk inn det som mangler. En som leser teksten for første gang, gjør ikke det.

Be en kollega, en medstudent eller et familiemedlem lese løftet og navnet, og fortell med egne ord hva de tror programmet handler om. Ikke forklar underveis. Skriv ned hva de sier, også det som virker feil, for det er akkurat der teksten din ikke bærer.

Vi gjør dette som en fast skriftlig øvelse: deltakerne bytter beskrivelser, og skriver tre setninger om hva de tror de ville hørt i en episode. Forskjellen mellom intensjon og tolkning blir ofte tydelig på få minutter.

Gjenta testen etter hver endring. Du trenger ikke mange lesere, to eller tre er nok til å se et mønster. Poenget er å få høre hvordan det låter for noen som ikke var med på tenkingen.

• La noen forklare formatet med egne ord, uten hjelp
• Skriv ned feiltolkningene, ikke bare de riktige
• Gjenta testen etter hver omskriving