Nytt i kurset: slik navngir du faste innslag og rubrikker

Denne høsten har vi gått gjennom modulen Navn på segmenter og rubrikker og gjort den mer håndfast. Tidligere ble deltakerne ofte stående med en liste av navn de likte, uten å vite om navnene fungerte i et ferdig program. Nå er den skriftlige oppgaven delt i tydelige trinn, slik at du beveger deg fra en rå idé til et navn du kan forsvare.

Oppgaven tar utgangspunkt i et programkonsept som vi leverer sammen med oppgaveteksten. Du får en kort beskrivelse av formatet, sendetiden og målgruppen, og så skal du lage navn på tre faste innslag. Hvert navn skal ledsages av en kort begrunnelse, og begrunnelsen er faktisk det viktigste du leverer.

Jeg som underviser leser alle besvarelsene selv og skriver kommentarer i margen, ikke bare en samlet vurdering. Det gir deg noe konkret å ta med deg til neste runde, og det gjør at du kan se hvordan tankegangen din utvikler seg fra første til siste utkast.

Et fast innslag er en liten avtale med lytteren eller seeren. Når navnet står på skjermen eller sies i studio, forteller det hva som kommer, hvor lenge det varer og hvilken tone det har. Et vagt navn gir ingen slik avtale, og da må programlederen bruke tid på å forklare det hver gang.

Gode rubrikknavn gjør også arbeidet lettere for dem som lager programmet. Manusforfatteren vet hva innslaget skal romme, grafikeren får et navn som passer i en liten plate, og programlederen får noe naturlig å si. Navnet blir på den måten et arbeidsverktøy, ikke bare pynt.

Mange som begynner i modulen undervurderer hvor mye et enkelt ord kan bære. Vi øver derfor på å kutte, ikke legge til. Et navn på to eller tre ord som kan sies høyt uten å snuble, er nesten alltid bedre enn en lang og klok formulering.

• Navnet skal si hva innslaget er, ikke hvor flinke vi er
• Det skal kunne sies høyt uten å snuble
• Det skal passe i en liten skjermplate

Oppgaven starter med en kartlegging. Du skriver ned hva innslaget skal gjøre i programmet, hvem det henvender seg til, og hvilket språk målgruppen selv bruker om temaet. Dette tar gjerne en halv side, men det styrer alt som kommer etterpå.

Deretter skriver du ti uferdige forslag uten å vurdere dem. Poenget er å få ut de åpenbare ideene først, slik at du kommer forbi dem. De fleste finner at de beste forslagene dukker opp mot slutten av listen, etter at de kjedeligste er skrevet ned og kan strykes.

Til slutt velger du ett navn per innslag og tester det mot formatet og målgruppen. Du skriver hvorfor navnet fungerer, hva som kunne gått galt, og hvilket alternativ du forkastet og hvorfor. Det er denne vurderingen vi legger mest vekt på i tilbakemeldingen.

• Kartlegging av innslagets oppgave og publikum
• Ti råforslag uten vurdering
• Utvalg og skriftlig test av ett navn per innslag

Testen er enkel, men krever at du er ærlig med deg selv. Først leser du navnet høyt, slik en programleder ville sagt det i en overgang. Hvis du må stoppe opp eller gjøre en liten pause for å få det til å høres naturlig ut, er det et varselsignal.

Så ser du på navnet sammen med formatet. Et raskt nyhetsinnslag på tre minutter tåler et kort og lett navn, mens en fordypende samtale kan bære noe mer reflektert. Passer navnet ikke til tempoet i innslaget, vil det skurre selv om det i seg selv er godt.

Til sist tenker du på målgruppen. Bruker de selv ordene du har valgt, eller er de hentet fra et fagspråk de ikke deler? Skriv gjerne en setning om en tenkt lytter og spør om hun ville forstått navnet uten forklaring. Svaret avgjør ofte om navnet overlever.

Den hyppigste fallgruven er å bli for flink med ordspill. Et vittig navn kan være morsomt de to første gangene, men blir fort slitsomt når det skal sies hver uke. Vi oppmuntrer til å velge klarhet først og la humoren komme i innslaget selv.

En annen fallgruve er navn som låner for tungt fra et annet navn man har hørt. Når alle navnene i et program følger samme mønster, kan det virke ryddig, men det kan også gjøre innslagene umulige å skille fra hverandre. Variasjon i lengde og rytme hjelper lytteren å orientere seg.

Mange glemmer dessuten å teste navnet skriftlig. Et navn som høres bra ut, kan se rotete ut på en skjerm eller i et manus. Vi ber derfor alltid om at du skriver navnet slik det ville stått, og vurderer det som et lite visuelt element også.

• Ordspill som slites ut etter få uker
• Navn som ligner hverandre for mye
• Navn som aldri er sett skrevet ned

Etter modulen har du en gjennomarbeidet besvarelse med tre navn, hver med en tydelig begrunnelse og en vurdering av alternativer. Det er et realistisk resultat, og det er noe du kan vise til når du skal forklare hvordan du tenker om navn, for eksempel i et studieprosjekt eller i arbeidet med egen podkast.

Vi lover ikke at du blir en ferdig navnesmed i løpet av én modul. Det du får, er en metode du kan bruke om igjen, og en vane med å spørre hva et navn faktisk skal gjøre. Det er den vanen som over tid gir bedre navn.

Modulen forutsetter ingen forkunnskaper utover interesse for medier og vilje til å skrive. Du arbeider i eget tempo, og du får skriftlig tilbakemelding fra meg på besvarelsen din, slik at du vet hva du kan ta med videre.