Høstens navnearbeid: slik gir du faste innslag navn som holder til jul

Midt i høstsesongen har de fleste programmer og podkaster funnet sin rytme. De første episodene er ute, og du merker hvilke innslag som faktisk går igjen. Det er et godt tidspunkt å se på navnene på de faste delene, for nå har du noe å teste mot, og ikke bare en idé på et ark.

I kurset arbeider vi med navn på segmenter og rubrikker som en skriftlig oppgave. Du velger et format, beskriver målgruppen med noen få setninger, og lager navn som passer begge deler. Oppgaven tar en kveld, men den tvinger deg til å si hva innslaget skal gjøre for den som lytter eller ser på.

Jeg anbefaler å gjøre dette nå fordi månedene frem mot jul gir mange gjentakelser. Et navn som er litt tungt å si, blir tydelig etter ti episoder. Et navn som sitter, begynner å bære innslaget uten at du trenger å forklare det hver gang.

Det vanligste feilsteget er å lete etter et fiffig ord før du vet hva innslaget skal være. Skriv først en setning om hva som skjer i innslaget, hvor lenge det varer og hva seeren sitter igjen med. Navnet skal deretter peke på dette, ikke på noe ved siden av.

Et nyttig grep er å skille mellom innslag som forteller, innslag som spør og innslag som oppsummerer. Et oppsummerende innslag trenger et navn som signaliserer avslutning. Et spørrende innslag tåler et navn som åpner for svar. Når jobben er tydelig, blir listen over mulige navn kortere og bedre.

Del opplegget med en annen før du bestemmer deg. Be vedkommende fortelle hva de tror innslaget handler om bare ut fra navnet. Hvis forklaringen havner langt unna, har du lært noe verdifullt uten at et eneste menneske har hørt det på lufta.

• Skriv én setning om hva innslaget gjør
• Avgjør om det forteller, spør eller oppsummerer
• La en annen gjette innholdet ut fra navnet

Et navn lever i en bestemt ramme. I en kort nyhetsrubrikk må det være raskt å si og lett å høre. I en lang samtalepodkast kan et litt mer lekent navn fungere, fordi lytteren har tid til å bli kjent med det. Spør deg derfor alltid hvor navnet skal stå og hvor mye plass det får.

Les navnet høyt i en hel overgang, slik det faktisk vil lyde: «Og nå er det tid for …». Legg merke til om tungen snubler, om to ord gnisser mot hverandre, eller om navnet blir borte i setningen. Mange navn som ser gode ut på papir, faller på denne enkle prøven.

Tenk også på hvordan navnet ser ut i en tittelgrafikk eller i en episodebeskrivelse. Et langt navn kan bli klippet, og et navn med uvanlig skrivemåte kan bli skrevet feil av dem som vil gjenfortelle det. Små praktiske hensyn som disse sparer deg for rettinger senere.

Målgruppen avgjør hvilke ord som føles naturlige. Voksne som følger en fagpodkast på vei til jobb, reagerer annerledes enn studenter som hører på mellom forelesninger. Skriv ned tre kjennetegn ved dem du lager for, og vurder hvert navn mot disse, ett om gangen.

Unngå interne ord som bare du og de nærmeste forstår. Det er lett å tro at et ord er innarbeidet fordi du selv har brukt det i uker. Den som hører innslaget for første gang, har ikke den bakgrunnen, og navnet må fungere uten forklaring i første møte.

En enkel prøve er å høre navnet uten sammenheng. Hvis noen kan si omtrent hva du får, er du på riktig vei. Hvis de trekker på skuldrene, kan navnet fortsatt være bra, men da må resten av presentasjonen gjøre mer av arbeidet, og det bør du vite på forhånd.

• Beskriv målgruppen med tre kjennetegn
• Kutt interne ord og jargong
• Hør navnet uten sammenheng

Sett av en time. Bruk de første ti minuttene på å skrive innslagets jobb og målgruppen. Bruk neste kvarter på å lage tjue navn uten å vurdere dem. Mengde er poenget her, for de første ti er ofte de mest forutsigbare, og det er først etter det at noe annet dukker opp.

Stryk deretter alle som er vanskelige å si høyt, og alle som ligner navn du allerede har brukt et annet sted i programmet. Sitt igjen med tre eller fire. Skriv for hvert av dem en overgang på to setninger, og les den opp for deg selv eller for noen i rommet.

Til slutt velger du ett navn og legger resten i en mappe. Ikke slett dem. Etter noen uker vil du kanskje merke at innslaget har endret seg, og da kan et av de andre passe bedre. Navnearbeid er en øvelse som du kan gjenta, ikke en avgjørelse som må være perfekt første gang.

Når mørketiden kommer, vil du ha lite tid til å justere detaljer. Det du bestemmer nå, blir stående gjennom mange episoder. Derfor lønner det seg å bruke noen kvelder på navnene i oktober, i stedet for å utsette det til alt annet er ferdig.

Husk at et godt segmentnavn gjør to ting samtidig: det forteller lytteren hva som kommer, og det gir deg som programleder en trygg overgang å lene deg på. Når begge deler stemmer, blir presentasjonen enklere, og du kan bruke kreftene på innholdet.

Prøv oppgaven på et fiktivt program først hvis du er usikker. Da kan du eksperimentere uten å binde deg, og du ser raskere hvilke grep som fungerer for deg. Resultatet er en liten mappe med notater som du kan gå tilbake til når neste rubrikk skal få sitt navn.

• Gjør oppgaven nå, før gjentakelsene setter seg
• Behold forkastede navn i en mappe
• Øv først på et fiktivt program