Arbeidstittel og endelig tittel: forskjellen forklart på vanlig norsk

En arbeidstittel er navnet programmet har mens du jobber med det. Den er et feste for tankene dine, ikke et løfte til noen. Når en deltaker hos oss skriver ned en idé til et fiktivt program, får den ofte et navn på sekunder: «Kveldsprat», «Morgenrunden» eller bare «Prosjekt Fjord». Det er helt greit i den første timen.

Problemet oppstår når arbeidstittelen blir hengende. Etter noen uker har du vent deg til den, og da oppfatter du den som bra bare fordi den er kjent. Kjent for deg er ikke det samme som tydelig for en som hører den første gang.

I faget bruker vi derfor to ord med hvert sitt jobbnivå. Arbeidstittelen er til deg og de du jobber sammen med. Den endelige tittelen er til dem som aldri har hørt om programmet.

Når du øver på programtitler i modulen vår, starter vi med å frita arbeidstittelen fra krav. Den trenger ikke å høres bra ut høyt. Den trenger ikke å si noe om målgruppen. Og den trenger ikke å være ledig, altså unik, for det sjekker du senere.

Det frigjør. Mange stopper opp fordi de vil ha den ferdige tittelen med én gang, og da kommer ingenting. Skriv heller ti dårlige arbeidstitler på ti minutter. Da ser du hvilke ord som stadig kommer igjen, og de ordene sier ofte hva programmet handler om.

Det er nettopp det du tar med deg videre: ikke selve tittelen, men ordene som viser seg gjennom jobben.

• Må den høres bra ut? Nei, ikke ennå.
• Må den passe målgruppen? Det kommer i neste runde.
• Må den være ledig? Det sjekkes til slutt.

En tittel er moden når den består tre enkle prøver. Den første er å si den høyt, i vanlig tempo, som om du presenterte programmet for en fremmed. Snubler du, er den for lang eller har for mange konsonanter på rad.

Den andre prøven er å si den over telefon. Hvis den du snakker med må spørre «hvordan staver man det?», har tittelen et problem for alle som skal søke etter den eller skrive den ned.

Den tredje er å la noen gjette. Fortell tittelen, ikke mer, og be dem si hva programmet handler om. Treffer de rundt halvparten, er du godt i gang. Treffer de ingenting, er tittelen kanskje kunstnerisk, men den jobber ikke for deg.

• Si den høyt i normalt tempo
• Si den over telefon
• La en annen gjette innholdet

Ta et program om lokalhistorie som vi bruker i øvelsene. Arbeidstittelen var «Prosjekt Fjord», fordi første idé kom fra et gammelt kaibilde. Men programmet handler om hverdagsliv i byen på 1950-tallet, ikke om fjorden.

Deltakeren listet ord som gikk igjen i notatene: gater, naboer, hverdag, minner. Av dem kom flere forslag. «Gatene våre» var kort og lett å huske, men for vagt. «Hverdagen i gatene» sa mer, men var tung å si raskt.

Til slutt landet hun på «Fra gata», med en undertittel som forklarte resten. Poenget var ikke at tittelen ble perfekt, men at hun kunne forklare hvorfor hvert ord var valgt. Det er det vi vurderer i oppgaven.

Det er fristende å la arbeidstittelen gå rett til produksjon fordi den allerede står på mapper, filer og møtekalendere. Ordet vi bruker for det er treghet: navnet har fått fotfeste før noen har prøvd det på lytteren.

En annen snarvei er å velge tittelen som låter mest spesiell. Spesielt er ikke det samme som tydelig. En tittel som krever forklaring, må forklares hver eneste gang, og det er en skjult kostnad du betaler lenge.

Den tredje er å spørre bare folk som kjenner prosjektet. De vet jo hva det handler om, og leser den inn i tittelen. Test på noen som ikke har hørt om det, helst voksne som ligner den tenkte målgruppen.

• Navnet er allerede på filene, så vi beholder det
• Den klingende tittelen vinner over den tydelige
• Testen gjøres bare på de innviede

Velg et program du kunne tenke deg å lage, helt fiktivt. Skriv ned arbeidstittelen uten å tenke. Skriv så én setning om hva programmet gir en lytter eller seer.

Stryk alle ord i setningen som er fyllord. Det som er igjen, er råstoff til en tittel. Lag fem varianter, si dem høyt, og la en venn eller et familiemedlem gjette hva programmet handler om.

Skriv ned hva de gjettet, og hvilket ord som villedet dem. Neste runde starter der. I kursmodulen gjør vi nøyaktig dette, bare med flere runder og tilbakemelding fra instruktør, slik at du lærer å se mønstrene selv.